Et navn blir ofte veldig annerledes når det uttales med ulike dialekter og på ulike språk. Da jeg fikk min førstefødte tenkte jeg litt på dette, for jeg ville ikke ha et navn som hørtes ulikt ut når besteforeldre sa det enn når jeg selv sa det. Sånn sett er Fredrik et veldig enkelt navn og jeg har til gode å høre noen særlige varianter av det. Det samme gjelder Sondre, ikke mange muligheter til annen uttale av det. Da er det litt annerledes med Margrete og Tobias – de blir lett til MARRgrete og TOBBias hos enkelte. Men at Lukas skulle bli et sånt navn trodde jeg egentlig ikke. At noen sier LUUkas og andre LuKKas, liksom. Det burde jo være ganske rett frem, eller…? Mest overrasket er jeg over variasjonene for Olav – nesten imponerende hvor mange steder man kan legge vekt på et så rett frem, enkelt fåstavelsesnavn. Jaja, bare noe jeg tenkte på her midt i natten.

Olav og Lukas på fisketur i solnedgangen, de bryr seg ikke særlig om uttale av navnene sine

Margrete har laget vinhøne til meg, er den ikke fin vel? Sitter så fint på vagla og byr på seg selv…

Høne-pøne sitter oppå hylla

Snedig og gavmild stjert på denne høna

Lurer på om høna skal hete Vin-sjan, så passer det å ta den med på kaia til sommeren

Det er på ungene vi ser det, sier folk. Ja – for det vises jo ikke på oss at vi blir eldre. Fire små har blitt til fire store, og kanskje har jeg fortrengt alle årene med ekstremt lite søvn, aktivitet fra grytidlig morgen til langt over sengetid, bleier, vasking, bading, lesing, synging, kjøring, bursdager…

Margrete (10) og Fredrik (12) sommeren 2001

Da Fredrik og Margrete begynte å klare det meste selv kom attpåklatten som var to. Nå er tvillingene snart tenåringer.

Tobias og Sondre spiser is en sommerdag på Utsikten

Selv om det fortsatt er en del transport, så er livet i ferd med å roe seg. Kanskje det er en eller annen iboende egenskap i noen av oss som gjør at vi trenger denne overaktiviteten for å sette pris på roligere tider? Kanskje noen av oss rett og slett trenger litt engasjement og fart? Jeg tror nok omsorgstrangen var medvirkende til at jeg fikk hund da småungestadiet var overstått. Kunne jeg tenke meg å ha flere barn? Fosterbarn? Kanskje. Men nei, jeg har nok gjort mitt – fire får holde.

Men jeg ville aldri vært uten dem – erfaringene, opplevelsene, kjærligheten. Kanskje jeg har klart å lære dem ett og annet også. Som de kan ta med seg videre og kanskje huske meg for. Fine gjengen min!

Tobias, Fredrik, Margrete og Sondre

Det kjennes som vi entrer sjarmøretappen. Nå skal bare tenåringene klargjøres for den store verden, så sitter vi gamlisene igjen. Når tvillingene forlater redet vil Olav og jeg nærme oss avslutning på arbeidslivet. Vi skal nyte tosomheten og friheten. Mon tro om tiden fortsetter å fly. Får vi det like travelt som alle andre med tiden til egen disposisjon? Ennå er det sikkert ti år igjen til vi blir alene. Og etter det er det enda noen år igjen til pensjonisttilværelsen. Men det er jammen ikke lenge når vi ser tilbake på den farten de siste tjue årene har passert i.

Ida Sofie fylte to år for en uke siden, og nå har vi hatt gavedryss her på Vikan. Frøkna har nå ny dokkevogn med tilbehør som forhåpentligvis blir kjekt å finne hver gang vi får besøk på Solfang. Spørs om bestemor må begynne å strikke og sy litt ekstra dokkeklær også, sånn som oa har gjort – hun har en fantastisk samling med nydelige dokkeklær på Utsikten.

Spennende med stor pakke på bursdagsfest

Lillefrøkna fikk også nytt smykke fra tante & onkel, solbriller,  hårbørste med navn på, nye klær, ball og puslespill. Det blir vel stas både å pynte seg og leke her fremover! Håper vi sees snart igjen, lille gullet!

… på at resten av familien skal dukke opp på hytta, så finner vi på litt forskjellig.

Ida hjelper onkel Tobias med å pumpe opp vanntrampolina

Tobias tok med Ida på en liten prøve-å-sitte-i-båten-tur

Prøvehopping på vanntrampolina

Et velfortjent bad på bestemors veranda

Tobias kaster flyndre-stein, Lukas følger ivrig med

I tillegg til mye vannmoro (alle ungene har vært i sjøen) har vi grillet, Fredrik har servert kake og det ble et nytt bål i fjæra i kveldstimene. Vi har hatt en varm dag, bare ta en titt på bestefars værmeldingstjeneste!

Olav og Margrete kommer i kveld, folket på Knausen likeså. I morgen blir det festivalisering med gode venner og på søndag kommer bestemor og bestefar omsider tilbake til Utsikten etter sin gullbryllupsreise. Da er det endelig normaltilværelse her, med folk i alle hyttene og feriestemning på topp! Vi håper på mange gode sommerdager og kanskje enda mer besøk.

Det er sjelden stille rundt meg – to tenåringer og hund sørger for at det som regel er liv og røre mesteparten av døgnet. Men nå ble det plutselig veldig stille, sånn rent relativt. Fredrik og Ida har vært på Utsikten en uke og hyppig innom også på Solfang, selvfølgelig. De reiste hjem igjen i går. Og i dag reiste Margrete og Mathias hjem etter fire trivelige dager på hytta. Da er det kanskje ikke så rart at jeg synes det ble stille?

Ida Sofie og tante Margrete koser seg i fjæra

Margrete og Mathias en kveldsstund på verandaen

I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!

Onkel Knut kjører maskin, Mathias og Tobias kløyver ved med øks

Onkel ved kløyvemaskina, Mathias stabler, Tobias og Sondre med øks, Olav, Lukas og Margrete ved stabelen

Tobias og Mathias bretter veden på plass

Bestemor og bestefar rydder plassen

Heldige meg har fått markjordbær på strå av litj’pia mi!

Når resten av verden freser omkring i stress og kav for å slite seg ut til jul, da tar vi imot bursdagsgjester hos oss. Margrete har bursdag på samme dag hvert år, og da må det kaker og feiring til. I dag fikk vi litt flere gjester enn tidligere år og kakene fra fjern og nær gikk ned på høykant. Det var kjempekjekt med så mye besøk, nesten hele Mathias sin familie dukket opp! Sammen med bestemor, bestefar, farmor og oss tror jeg vi endte med 29 kakepisere til slutt..

Margrete med ny genser fra mor og de obligatoriske Kremtoppene fra bestemor!

Og så kan vi fortsette med å la være å stresse – hvorfor i alle dager skulle jeg finne på å tømme alle skap og hyller for å vaske nå før jul? Jeg tror på trivsel og kos med helt ordinært renholdt hus, faktisk. Og så litt ekstra god mat og fritid sammen hverandre!

Namnam Pavlova!Og en hel masse andre nydelige kaker …

Den første helgen i påskeferien har vi hatt mange gjester på Solfang. Dette var de minste:

Den store fuglematkonglen er ganske godt besøkt!

Margrete & Mathias har vært her hele palmehelga, og det har gått mye i spill, mat og strikking.

Margrete er en ræser til å strikke

Tobias og Mathias spiller

Fredrik var innom bare en snartur, men rakk i alle fall å klø litt på gitaren:

Fredrik og Sondre spiller også, men på gitar

Finværet har kommet og gått litt rykkvis, men det er så langt ingenting å klage på. Vi har til og med satt ut hagemøblene på verandaen og prøvesitting er unnagjort:

Lukas er fornøyd med hyttelivet

Dette må ha vært tidenes beste pinse – én ekstra fridag med 17. mai på fredag og sol fra skyfri himmel i flere dager! Vi snudde nesa mot hytta så snart arbeidsdagen var unnagjort på torsdag og havnet midt i sommeren. Utrolig deilig. Vi har grillet, badet, kjørt båt, vært på fjelltur, vennebesøk og byturer. Det manglet i det hele tatt ingenting for å ha det som plommen i egget. Vi vendte hjemover tidlig i morges for å se til de stakkars plantene i drivhuset som har vært hjemme alene. Værmeldingen sier at varmen straks er over for denne gang, men nå har vi fått smaken på sommer og gleder oss bare enda mer til fortsettelsen. En bildeoppsummering får fortelle resten.

Lukas fikk et tøft skjerf som 17. mai-pynt

17. mai-feiring med bløtkake og pavlova på verandaen på Utsikten

Mor og alle gutta før avreise til Namsos og 17. mai-tog

På kvelden 17. mai kom Margrete og Mathias også på Solfang, det er en herlig følelse å ha alle ungene samlet Og med skikkelig sommer var det ingen mangel på gjøremål for de unge.

Fredrik, Mathias og Sondre ut på tokt

Båtlivet er i gang

… og badelivet! Margrete beroliger Lukas etter en dukkert

Godværstur på fjellet – alle må skrive navnet sitt i boka i Styggdalen

En liten rast ved Svanavatnet etter den varme turen opp

Fredrik og Lukas bader i Svanavatnet, ikke veldig varmt …

Vel hjemme kunne jeg konstatere at det meste lever i drivhuset. Heggen er i full blomstring. Prestegårdsrosene har skudd og har overlevd trefellingen. Vinrankene har også masse skudd. Det er i det hele tatt skrekkelig mye grønt ute. Herlig!

Jeg svever nok fortsatt på både ferieromantikk- og hverdagslykkeskyer. Sol, sommer, varme og gode ting gjør noe med meg.

Fine, friske prestekrager – som kan spørres til råds?

I går plukket jeg prestekrager. Og skiftet på senga før vi la oss første natt hjemme etter ferien. På sengetøyet står dette diktet trykt, og det passet så inderlig godt at nettopp det lå nystrøket og klart akkurat nå:

Hva lykke er?
- Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

~ Inger Hagerup~

Det var deilig å komme hjem, selv om det i dag ble uvant kaldt med bare 12-13 grader ute. Men å komme hjem til hunden som så tydelig satte pris på å se oss alle sammen igjen, det var stas. Han var førstemann oppi senga, selvsagt.

Så snilt å lage ny seng til meg, sier Lukas

Og så må jeg fortelle at peisen er ferdig! Mathias og Margrete har jobbet som helter (det må de ha gjort) og både pusset, malt, lagt fliser på gulvet og listverk rundt alle krinkelkroker. Det ble aldeles nydelig – tusen tusen takk! De to har virkelig stelt hus og hund eksemplarisk mens vi var borte og nå fortjener de en deilig ferie et par uker.

Til og med passende å fyre i dag når det er så kaldt ute

Det er ikke alltid så mye nettfart her på hytta, både kvotebegrenset og noe begrenset med tilgang for mange brukere. Men akkurat nå er det et lite oppsving og jeg kan benytte muligheten til en aldri så liten oppdatering her. Sommeren på Solfang har vært aldeles enestående bra. Både været, gjester, Vikanfestivalen og feriehverdagene har  vært av aller beste merke. For lettvinthets skyld kommer også denne gangen en liten bildesmak av halvannen ukes aktiviteter;

Disse fine fiskene ble til en herlig middag på Utsiken

En noe overraskende start på forrige uke

Det ble en snartur innom legevakta med et kne som nektet å bære meg, men (bank i tre) heldigvis har det gått finfint over. Krykkene får vel stå her i beredskap tenker jeg.

Heldige meg som feiret bursdag en gang til – gjestene på Vikanfestivalen hadde med så mye fint! Katrine har malt et fantastisk bilde som nå henger på hedersplassen i stua. Hun og Johnny hadde også med en deilig vin. Trine & Tor hadde med et nydelig sølvarmbånd og en flott samling lys fra Lysstøperiet (som nå sørgelig nok er nedlagt). Jeg fikk gavekort av Trine & Torbjørn, og enda mer herlig vin både fra dem og fra Unni. Jeg gjentar igjen jeg; Det er kjempeartig å ha bursdag!

Badetemperaturen har kravlet mellom 18 og 22 grader!

Vikanfestivalen var et høydepunkt. Midt i alt godværet kom det meldinger om både regn og kjølig vær, men nok en gang ble det trivelig lag gjennomført med stil – det regnet som kom holdt seg unna både mat- og kakeservering og utover natta hadde vi nok plass inne til å la skravla gå videre. Og temperaturen kan vi i alle fall ikke klage på, faktisk opp mot 30 grader!

Olav poserer i festivalens jubileumsskjorte

Lukas er som vanlig kai-vakt når noen drar til sjøs

Bestefar viser frem krabbefangsten

Ungdommene på Vikanfestivalen, fisker fra båt og brygge

Vi satser på enda noen dager med sommer her i sjøkanten. Det er jo alt for tidlig å tenke på høst

Det er spørsmålet – i Ida sin verden, i alle fall.

Du må ikke drikke badevannet.
Koffor det?
Da kan du få vondt i magen din.
Koffor det?
Fordi det er såpe i vannet og kanskje den lorten som du har vasket av deg også er der.
Koffor det?
…

Nå må vi gå tur med Lukas.
Koffor det?
Jo. for han må tisse.
Koffor det?
Han har jo drukket mye vann, vettu.
Koffor det?
Han var sikkert tørst.
Koffor det?

… og sånn fortsetter det i grunnen jevnt.

Vi har ikke noe problem med å fylle dagen når lille frøken Bestemt er i nærheten. Lørdagen startet med en festlig shoppingtur sammen med Oa.

Ida fant kjempestore non-stop til å sitte og hoppe på!

To søte jenter på shopping

Vi var ute på tur med Lukas – og fant en fin løpeplass i skogen.

Ida løper mellom pappa og Lukas

Tante Margrete kom for å være med på utflukt på lekeland. Hun hadde også med seg pakke med malesaker, det er alltid populært.

Tante Margrete maler sammen med Ida

Det ble lystig underholdning med fancy DJ-utstyr

Vi har god tid til å tøyse og tulle også:

Ida og bestemor tuller

Takk for besøket, Ida! Vi sees snart igjen på hytta, da skal vi leke masse igjen

I føljetongen Grete strikker er vi nå kommet frem til vitenskapen. Ikke strikketeknisk, altså. Men helsemyndigheter og -forskere sine funn der strikking har vært under lupen. Det er lurt å strikke, faktisk. Det slås fast gjennom forskning at strikking er en helsefremmende aktivitet, og sånne påstander liker jeg å være ambassadør for.

Sondre strikker pannebånd som åtteåring

Strikking brukes som terapi. Det er et kraftig distraherende virkemiddel, som kan hjelpe mennesker å takle smerte. For de som er deprimert kan strikking motivere til kontakt med verden. Det er en samtalestarter, og åpner for høflig interaksjon uten øyekontakt. Det bygger tillit og selvtillit.

Strikking er svært avslappende, noe som er ekstremt viktig for å redusere stress og angst. Strikking sammenlignes med meditasjon som kan redusere puls, muskelspennninger og blodtrykk.

Margrete er en ræser til å strikke – votter produseres på løpende bånd

Strikking knytter folk sammen. Ved å delta i strikkegrupper gjøres strikking om fra en enslig aktivitet til en sosial. Strikking i gruppe fører til større oppfattelse av lykke, forbedret sosial kontakt og kommunikasjon med andre.

Strikking øker konsentrasjonen og kan gi utløp for overskuddenergi. Et forsøk med strikkeklubb for 7-8-årige gutter var en knakende suksess der overaktive barn fikk fokusere på arbeid med hendene og dermed fikk hjelp til å mestre og fullføre en oppgave.

Den skal tidlig få strikkepinner – eller hva det nå heter …

Strikking kan redusere risiko for demens. En studie med mer enn 2000 eldre (over 65 år) fant at regelmessig deltakelse i sosiale fritidsaktiviteter som blant annet strikking hadde en signifikant sammenheng med lavere andel påfølgende demens i denne gruppen.

Strikking er en pause fra travle timeplaner og et forfriskende avbrekk fra en teknologimettet verden. Det gir mange av oss en sjelden mulighet til å være alene med tankene våre.

Strikking gjør folk glade, både de som strikker og de som mottar strikkede gaver – og også de som ser strikking i sine omgivelser. Strikking og garn forbindes med varme og farger.

Fortsett å strikke, fortsett å strikke, fortsett å strikke …. (fritt etter Dory)

I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!

Deilig dunete stilk og klare blålilla blomster

Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!

Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.

Lukas og jeg trives i Kårstubukta både sommer og vinter

En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.

Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?

Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).

Slamsegenseren min

Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.

Jakke i lin-bomull og skjerf i Hexa

Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.

Mariusgenser til Margrete

Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.

Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.

Sondre og Lukas triller baby-Ida på Vikan

Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.

Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …

Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.

Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.

Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.

Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.

Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!

Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma.
Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?

Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥

Å være på hytta igjen var sjeleterapi altså. Det kjennes kanskje ekstra godt fordi det har vært så mange helger uten hyttetur denne våren. Denne langhelga fikk vi fylt med omtrent alt tilværelsen på Vikan kan by på. Både bading og grilling, fisketurer (med fangst!) og ei real arbeidsøkt med bygging av nytt blomsterbed (takk til super-Marthias!) sto på menyen.  Alle ungene var samlet og bare det hører jo med til sjeldenhetene. Jeg har strikket ferdig en gave (må nok vente med å vise frem den) og er godt i gang med neste. Jammen var denne turen et velplassert avbrekk fra hverdagen

Arbeidsjernet Mathias gikk løs på haugen med stein og det gamle blomsterbedet mens jeg og Margrete reiste til byen og kjøpte jord + noen planter. Det gikk rasende fort, og vips ble ønske-blomsterbedet mitt ferdig!

Når badetemperatur og lufttemperatur er langt over normalen, når vi har ferie og fri og god tid, når alle ungene er samlet på ett brett … det er ikke hverdagskost altså!

Når i tillegg alle arvingene fanges på ett bilde – ja da er det nesten høytid!

Én topptur i ferien var ikke nok, vettu. Det er en smule pinlig å innrømme det, men jeg har faktisk aldri før vært på Spillumsfjellet (heller) og det måtte vi gjøre noe med.

Trine ble engasjert som kjentmann og guide og stilte villig opp! Margrete og Tobias var spreke turkamerater i dag og Lukas fikk følge av vakre Skygge. Turen er relativt kort, men skikkelig bråbratt,  440 meter opp på knappe to kilometer.

Utsikten er fantastisk der oppe fra, artig å se Namsos fra dette perspektivet også.På toppen smakte det godt med litt søtsaker og drikke. Og været var (som vanlig) helt toppers! Hundene måtte nøye seg med vann; neste gang må jeg huske godbiter altså.Vi kunne se helt til Vikan, men litt  vanskelig å få øye på hytta …Selvsagt har vi notert oss i boka, det kan kanskje bli en stund til neste gang.Denne masta er godt synlig fra langan-lei. Kanskje ikke så vakker, men det er jo et landemerke og artig å ha vært der. Takk for turen, sprekinger! Vi må gjøre mer sånn

Vi har hatt vår helt egen oktoberfest denne helgen, med huset fullt og programmet likeså. En slags tjuvstart på Fredrik sin bursdag kan vi kanskje kalle det
Fredag kom Ida på bestemorbesøk på jobben, det var stor stas! Når det både finnes ei tavle å tegne på og varm sjokolade så må det jo være en bra plass å jobbe.
Lørdagens shoppingtur var også et høydepunkt, i alle fall for dem som fikk alt de pekte på … Ida fikk sjefe i eget kjøretøy og knallrøde støvler ble det fargerike punktum for handleturen. De var jo riktig knæsje også da!
For min del var det supert med en tur i fjæra. Der fikk hundene løpe rundt litt friere enn vanlig.
Småjentene fikk leke i slengtauene, tydeligvis like morsomt uansett alder Gutta kastet pinner, steiner og ball – og spiste kjeks på rastebenken. Selv om tåka lå tjukk over byen så var det ganske fint i sjøkanten i skumringen.
Lukas i fullt trav mot bølgene, han er nesten like tussete etter sjøen som jeg er.
Vesle Bjørn fikk sitte litt på fanget også, verden er fryktelig stor for en som er så liten …